Nobelsprisvinner i medisin 2009

Så da sitter jeg her, i vente på å dra til dagens fysiologiforelsning, hjemme foran mac’en og streamer live fra , i vente på annonnseringen på hvem som er årets nobelprisvinner innenfor kategorien medisin og fysiologi. Det er fortsatt en spenndende og viktig pris, selv om det i det siste har vært et ønske om en endring av kategoriene. Alt dette står det mer om på nobelinstituttets hjemmesider.

På mitt universitet, er de alltid veldig glad i å trekke fram nobelprisvinneres oppdagelse, og i for eksempel biologi, kjemi og fysikk, gikk det igjen på pensum gjennom hele året. Før Ungarn ble en del av EU, hadde medisinstudiet her et eget universitet; Albert Szent-Györgyi University, oppkalt etter en av univesitetets egne Nobelprisvinner som ved bruk av paprika, oppdaget C-vitaminet, og ble tildelt prisen i 1937, for dette og for å oppdaget komponentene i sitronsyresyklusen, også kallt Szent-Györgyi-Krebbs-cycle her nede.

Da har de annonnsert årets vinnerere. I år gikk det til Elisabeth Jackburn, Jack Szocthok og Carol Greider. Visstnok første gangen to kvinner har blitt tildelt prisen samtidig! De fikk prisen for å ha oppdaget hvordan kromosomet er hindret av forkortelse med beskyttelse av telormerer og enzymet telomerase.

Slutten av 70-tallet gjorde Elisabeth Jackburn en del forskning på Tetrahhymene, videre møtte hun Jack Szocthok i 1980 som hadde gjort en del forksning på gjærsopp. Sammen fikk de satt inn DNA-kodingen for telomerer fra Tetrahymene (fra Jacburns forskning) på mini-kromosom for gjær-sopp. Nå stod det igjen:hvordan ble disse telomerene laget? Var det et eget enzym? Med Carol Greider på laget, fant de enzymet telomerase.

Nobelprisinstituttet på dagens pressekonferanse ble spurt om hvorfor det tok så lang tid før de fikk denne prisen. Til svar fikk de, at innenfor kategorien medisin, må oppdagelser sette seg og få tid til å synke inn og se hvilken betydning det får innefor feltene.

Telemorerforkortning er blitt koblet til aldring, kreft, og en del arvelige defekter. I framtida kan alltså dette bety mye for for eksempel behandling av kreft, selv om vi enda ikke har sett et klart gjennombrudd her. Mht til aldring kan det nevnes at tidlig død hos for eksempel den klonede sauen Dolly, har det jo vært spekuler i at har vært nettopp grunn av nettopp telomere-forkortninger, da sauen hadde fått all sin DNA fra en ikke-somatisk celle. (Hos mennesker finner vi kun telomerer på sex-kromosom, stamceller og noen hvite blodceller).

Uansett, gøy er det å se noe jeg leste mye om i forrige semester har fått Nobelsprisen. Og jeg merker også vhor fort man glemmer en del opplagte ting, så da er det bare å slå opp i biologiboka og friske opp litt. Og er det noe jeg husker så er det også min fantastisk gode foreleser professor János Szabad, som i følge rykter på skolen, selv har vært nominert til Nobelsprisen, med sine spennende forelesninger om temaet.

Og det var dagens lille “avsporing”. resten går til fysiologi og kickboxing.

Arkivert i:Uncategorized

Fysiologi-seminar sånn på ettermiddagen

.. er alltid en utfordring. Å sette folk sammen i et ukomfertabelt og varmt forelesningslokalet (som vi er så heldige å bruke ca 8 timer i uka i), klokka 17 på en onsdags ettermiddag er, vel det er jo ikke uvant så jeg klager egentlig ikke. Jeg savner ikke 10 timers-dagene med undervisning fra i fjor for å si det sånn. Dagene går til forferdelig mye fysiologi, det er nesten så jeg glemmer biokjemien (farlig..farlig). Med som har forelesninger og seminarer går på rundgang, og han som var foreleser i dag var faktisk veldig artig. Bare det å starte timen med akrobatikk for å forklarer vektarm og hvordan muskler i kroppen jobber i forksjellige stillinger var jo nok til at vi omfavet han umiddelbart. Noen har sikkert tatt noen bilder, så må bare finne det så skal jeg legge det ut her;) Så, det gikk mye i muskelarbeid(sitter faktisk å hører på lydopptaket som jeg gjorde nå-skal se opp jeg kan få til å legge ut noen klipp etterhvert som smakebit også).

Ellers så var det mye på detaljnivå om aktin og myosin, som for eksempel at ATP må være tilstede både for Ca2+release og når Ca2+ skal trekkes tilbake. Det ble også mye snakk om forskjellige inhibitorer i den nevromuskulære junction. Blir nok en del diagrammer her som må pugges tror jeg. Slike som denne:

Schematic of potential Ca2+ sources that might be specialized to regulate reactive signaling pathways in cardiac myocytes

Spennende var det også å se forskjellen på skjellettmuskler og hjertemuskulatur når det kommer til når de er på sitt sterkeste. Men viktigst av alt blir det nok nå å klare å holde styr på DHP-respetorer, RyR, MLCK og EDRF. Sånne ting. Artig er det uansett!

Arkivert i:Uncategorized

Viktigheten med god journalistikk innenfor forskning

Nå nylig har det vært en debatt i Norge om det nye prgrammet til Harald Eia “Hjenrevask”. Med godt etablerte forskere innenfor sine felt i sosiologi, psykolgi og biologi, skulle Harald Eia lage et spennende program om genenes rolle mht til vår atferd. Så langt, så bra. Tydeligvis, så har denne åpenbaringen mht til genenes rolle, gjort Harald Eia til litt vel ivrig i sin nye rolle som seriøs programleder.

Det hele startet med professor i sosiologi Willy Brandt sitt innlegg iAftenposten, hvor han forklarer at han ønsker å trekke seg fra prgrammet. Flere andre har fulgt han i dette, deriblandt Agnes Bolsø, forsker innenfor kjønn og feministisk teorio. Til Dagbladet forklarer hun hvordan hun ble konfrontert med data, uten noe kjennskap på forhånd, eller mulighet til å fordype seg i forskningsmaterialet. Videre er det jo interessant å se at professor i biologi Inger Nordal ikke ville stille opp i programmet i det hele tatt, etter at hun, og jeg siterer: “Fikk en dårlig følelse”.

Hva som bestemmer vår oppførsel er en kompleks sak, og det er ingen tvil at sosiologer og psykologer lenge har undervurdert genetikkens rolle mht til oppførsel. Hvem som helst som sitter på første rad, og nå følger med på gjennomruddene innenfor genetikken, er det helt klart at dette er bare begynnelsen. Jeg tror at vi i fremtiden vil kunne se en helt ny retning komme, der vi får et fagfelt hvor de to skolene sosiologi og biologi møtes. Synd, men sant, så ser jeg ikke at Harald Eia, hjalp til noe særlig med dette.

Researcher in gender, Agnes Bolsø.

Vel, han fikk jo samlet sosiologer og biologer, mot han selv, der begge parter innenfor forskningen er ihvertfall klar på én ting; og det er den useriøse framgangen og tonen som Harald Eia har hatt. Agnes Bolsø forklarte jo at hun drev nå å tittet nærmere på forskningen som Harald Eia konfrontrete henne med, og nettopp dette viser jo at det er evne og vilje innenfor sosiologien til å kunne se atferd fra et mere biologisk synspunkt.

Jeg tror nok at Harald Eia har hatt gode intensjoner med dette TV-programmet. Men i stedet for å få belyst et spennende tema , har vel dette mest vist det skrikende behovet for gode velutdannet journalister med eget fagfelt for å drive journalisme rett mot forskningen.

Selve ideen til dette programmet er kjempebra. Å få disse to fagfeltenen til å møtes og samtidig få belyst og spredt nye ideer. Det er nettopp slike ting vi trenger i disse Creationist-tider. Og jeg vil gjerne se et program der både Inger Nordal og Agnes Bolsø er med. Alle godt informert og forberedt på forhånd. Nå, det ville blitt bra TV.

Arkivert i:Uncategorized

Change the way you think

Arkivert i:Uncategorized, change, enviroment, future, global community, water

Hei verden

Navnet mitt er Cecilie Wold Andersen, og jeg er en andreårs student på medisinstudiet i Szeged, en liten solskinnsby sør i Ungarn.

Jeg liker å følge litt med på hva som skjer av alt mulig innenfor forskning og medisin egentlig. Og tenkte derfor at jeg kunne bruke denne siden til å samle alt sammen på et sted. Altså på denne siden. Cobolamine.

Kanskje får jeg lagt ut litt om hva vi driver med her i Ungarn også innimellom. Så da åpner jeg denne bloggen, med et bilde av Tahel og Kostas på gruppen min, som skviser blodet ut av hverandre i søken om nok blod for å kunne bla måle hemtokritnivå. Ingenting er vel mer gøy enn å se 20 medisinstudenter som desperet prøver å stikke seg dypt nok helt i tuppen av fingeren. Hehe.

Arkivert i:Uncategorized