Så da sitter jeg her, i vente på å dra til dagens fysiologiforelsning, hjemme foran mac’en og streamer live fra , i vente på annonnseringen på hvem som er årets nobelprisvinner innenfor kategorien medisin og fysiologi. Det er fortsatt en spenndende og viktig pris, selv om det i det siste har vært et ønske om en endring av kategoriene. Alt dette står det mer om på nobelinstituttets hjemmesider.
På mitt universitet, er de alltid veldig glad i å trekke fram nobelprisvinneres oppdagelse, og i for eksempel biologi, kjemi og fysikk, gikk det igjen på pensum gjennom hele året. Før Ungarn ble en del av EU, hadde medisinstudiet her et eget universitet; Albert Szent-Györgyi University, oppkalt etter en av univesitetets egne Nobelprisvinner som ved bruk av paprika, oppdaget C-vitaminet, og ble tildelt prisen i 1937, for dette og for å oppdaget komponentene i sitronsyresyklusen, også kallt Szent-Györgyi-Krebbs-cycle her nede.
Da har de annonnsert årets vinnerere. I år gikk det til Elisabeth Jackburn, Jack Szocthok og Carol Greider. Visstnok første gangen to kvinner har blitt tildelt prisen samtidig! De fikk prisen for å ha oppdaget hvordan kromosomet er hindret av forkortelse med beskyttelse av telormerer og enzymet telomerase.
Slutten av 70-tallet gjorde Elisabeth Jackburn en del forskning på Tetrahhymene, videre møtte hun Jack Szocthok i 1980 som hadde gjort en del forksning på gjærsopp. Sammen fikk de satt inn DNA-kodingen for telomerer fra Tetrahymene (fra Jacburns forskning) på mini-kromosom for gjær-sopp. Nå stod det igjen:hvordan ble disse telomerene laget? Var det et eget enzym? Med Carol Greider på laget, fant de enzymet telomerase.
Nobelprisinstituttet på dagens pressekonferanse ble spurt om hvorfor det tok så lang tid før de fikk denne prisen. Til svar fikk de, at innenfor kategorien medisin, må oppdagelser sette seg og få tid til å synke inn og se hvilken betydning det får innefor feltene.
Telemorerforkortning er blitt koblet til aldring, kreft, og en del arvelige defekter. I framtida kan alltså dette bety mye for for eksempel behandling av kreft, selv om vi enda ikke har sett et klart gjennombrudd her. Mht til aldring kan det nevnes at tidlig død hos for eksempel den klonede sauen Dolly, har det jo vært spekuler i at har vært nettopp grunn av nettopp telomere-forkortninger, da sauen hadde fått all sin DNA fra en ikke-somatisk celle. (Hos mennesker finner vi kun telomerer på sex-kromosom, stamceller og noen hvite blodceller).
Uansett, gøy er det å se noe jeg leste mye om i forrige semester har fått Nobelsprisen. Og jeg merker også vhor fort man glemmer en del opplagte ting, så da er det bare å slå opp i biologiboka og friske opp litt. Og er det noe jeg husker så er det også min fantastisk gode foreleser professor János Szabad, som i følge rykter på skolen, selv har vært nominert til Nobelsprisen, med sine spennende forelesninger om temaet.
Og det var dagens lille “avsporing”. resten går til fysiologi og kickboxing.
Arkivert i:Uncategorized
